Sandefjord

I nord er landskapet i Sandefjord preget av lave skogkledde åser og mindre dalfører. For øvrig er det store områder med sletter. Kommunens høyeste punkt er Brånafjell (399 meter over havet). Fjellet ligger nord for tettstedet Høyjord.

Berggrunnen i Sandefjord består hovedsakelig av Oslofeltets magmatiske bergarter. Vestfold-raet strekker seg gjennom hele midtre del av kommunen fra nordøst til sørvest. Raet demmer blant annet opp innsjøen Goksjø (28 meter over havet). Utenfor raet er det store avsetninger av sand- og leirjord. Innenfor raet er det mest leirjord.

Kommunen har 16 naturvernområder:

• Dalaåsen (bøkeskog)
• Flisefyr-Hidalen (skog)
• Storås og Spirås (skog)
• Veggermyra og Nordre Skarsholttjønn (begge myrer)
• Langø og Bokemoa (begge landskapsvernområder)
• Robergvannet (våtmark)
• Melsom (plante- og dyrefredningsområde)
• Napperødtjern (myr, sumpskog)
• Fokserød (bøkeskog)
• Holtan (plantefredningsområde)
• Strandvika (sumpskog)
• Hemskilen, som også ligger i Larvik kommune (våtmark)
• Vøra (geologi), et svaberg med syenitt-pegmatitt-ganger, som ble opprettet som naturminne i 1984
• Akersvannet, som også ligger i Tønsberg kommune (våtmark)

Det er tett bebyggelse i praktisk talt hele området mellom kysten og E18, som følger toppen av det store Vestfold-raet.

Sandefjord by er administrasjonssenteret og eneste by i kommunen. Det bodde 43 222 innbyggere i byen i 2016. Tettstedet strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden.

I kommunen er det ytterligere seks tettsteder. Antall innbyggere i 2016 står i parentes:

• Stokke (3 391)
• Andebu (2 160)
• Melsomvik (2 076)
• Kodal (1 002)
• Fossnes (519)
• Høyjord (316)

Bare 13,9 prosent av kommunens befolkning bor utenfor tettsteder.

Stedet Himberg tilhører Sandefjord kommune, men er en eksklave, slik at den er omgitt av av Larvik kommune på alle kanter.

Sandefjord er mye brukt som feriested. Langs kysten og på øyene utenfor kysten er det mer enn 2 000 feriehus.

Sandefjord ble et anerkjent kur- og badested etter at det i 1837 ble funnet svovelholdig vann og gytje.

Havna i tettstedet Sandefjord var allerede i 1680 et ladested. Fra 1837 var Sandefjord også en bykommune, og i 1845 fikk byen kjøpstadsrettigheter.

Sjøfart og hvalfangst ble de viktigste næringsveiene. Etter at hvalen på Finnmarkskysten ble fredet i 1904, ble det satset på hvalfangst i havområdene ved Antarktis. Sandefjord ble da den ledende hvalfangstbyen fram til norsk hvalfangst i Antarktis tok slutt i 1960-årene.

Sandefjord kommune har i dag en variert industri, herunder kjemisk og grafisk industri, samt verksted-, tre- og næringsmiddelindustri og rederivirksomhet.

Malingsprodusenten Jotun A/S, som ble etablert i 1926, er Vestfolds største private bedrift. Jotunkonsernet har i alt 64 selskaper og 40 produksjonsanlegg i alle verdensdeler med mer enn 9 800 ansatte. Av disse arbeider cirka 900 personer i Sandefjord, der hovedkontoret til selskapet ligger.

Sandefjord er en betydelig landbrukskommune med hovedvekt på korndyrking, samt en del potet- og grønnsakdyrking. Husdyrhold av storfe, svin og høns er også viktig. I den nordlige delen av kommunen er det betydelig skogavvirkning. I Vestfold er det bare kommunene Larvik og Lardal som har en større skogavvirkning.

Sandefjords Blad, som utkommer seks dager i uken, hadde i 2016 et opplag på 9 425.

Sandefjord har gode kommunikasjonsforbindelser. Vestfoldbanen har tre stasjoner i kommunen: Vest for tettstedet Stokke, ved Torp Sandefjord lufthavn og i bysenteret i Sandefjord.

E18 krysser kommunen vest for tettstedene Stokke og Sandefjord. Fra nord til sør er de viktigste avkjøringene fra E18:

• Fra Hesbykrysset (i Tønsberg kommune) fører fylkesvei 312 nordøstover til Andebu og Høyjord og videre til Re og østover til tettstedet Sem
• Fra Borgekrysset fører fylkesvei 560 til Fossnes i nordvest og til Stokke i sørøst. Fra Tassebekk-krysset går fylkesvei 557 til Stokke i nordøst
• Fra Fokserødkrysset går en egen del av E18 (tidligere Torpveien) til Torp Sandefjord lufthavn

Øst for E18 går fylkesvei 256 gjennom hele kommunen.

Fylkesvei 303 krysser kommunen fra Tønsberg og gjennom tettstedene Stokke og Sandefjord til Larvik.

Fra Torp Sandefjord lufthavn er det direkte rutefly til fem byer i Norge og 23 byer i ti andre europeiske land.

Det er i dag få skipsanløp i havna, bortsett fra fergeforbindelsen til og fra Strömstad i Sverige. Om sommeren går det ferge mellom Engø, Sandefjord og Vestgården og Tangen på Veierland.

Kommunen har videregående skoler med varierte studieretninger. Sandefjord videregående skole er registrert som Norges største videregående skole. Skagerak International School i tettstedet Sandefjord er en privat skole der undervisningen foregår på engelsk. På begge disse to skoler tilbys International Baccalaureate (IB). Skiringssal folkehøyskole i tettstedet Sandefjord eies av Vestfold fylkeskommune.

Signo kompetansesenter i Andebu gir undervisning for døve, hørselshemmede og døvblinde på vegne av det offentlige. Nestor (tidligere Norsk Senter for Seniorutvikling) og Melsom videregående skole, som i de senere år har satset på hestefag, hund og dyrepleie, samt økologisk landbruk, er lokalisert i Melsomvik. Gjennestad Gartnerskole ligger i Stokke.

Kommunevåpenet til Sandefjord kalles «Mot og styrke». Det ble godkjent i statsråd 9. september 2016. Den heraldiske beskrivelsen er: I gull i en oppvoksende båt en hvalfanger med hevet harpun, alt i svart. Motivet er inspirert av den nye kommunens fremste landemerke, hvalfangstmonumentet. Hvalfangsten har vært viktig i alle de tre tidligere kommunene Sandefjord, Andebu og Stokke.

Sandefjord hører til Sør-Øst politidistrikt, Sandefjord tingrett og Agder lagmannsrett.

Sandefjord kommune tilsvarer de ti soknene Andebu, Arnadal, Bugården, Høyjord, Kodal, Sandar, Sandefjord, Skjee, Stokke og Vesterøy i Sandefjord prosti i Tunsberg bispedømme i Den norske kirke.

For statistiske formål er Sandefjord kommune inndelt i 17 delområder med til sammen 165 grunnkretser.

Kommunen er med i Vestfold regionråd sammen med Hof, Holmestrand, Horten, Lardal, Larvik, Nøtterøy, Re, Tjøme og Tønsberg.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sandefjord til Larvik fogderi i Jarlsberg og Larviks amt.

• Vestfold

• Sandefjord kommunes nettsider

• Berg, Lorens: Andebu : en Vestfold-bygds historie i 1600-aarene, 1905, Finn boken
• Berg, Lorens: Sandeherred : en bygdebok, 1918, Finn boken
• Berg, Lorens m.fl.: Stokke: en bygdebok, 1928, Finn boken
• Berg, Ragnar & Nils Grytnes: Andebu kommunes historie : 1837-1991, 1994
• Christensen, Nils Steen & Olav Hagelund: Stokke bygdebok, 1979–88, 3 b., Finn boken
• Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord : lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, 2008, isbn 978-82-994567-5-3, Finn boken
• Gallis, Arne, red.: Andebu bygdebok, 1975-1982, 3 b., Finn boken
• Hougen, Knut: Sandefjords historie, 1928-32, 2 b.
• Møller, Vilhelm: Sandar: grend og gård 1850-1970, med tidsbilder fra næringsliv og kulturhistorie, 1977-85, 3 b., Finn boken
• Olstad, Finn: Sandefjords historie, 1995-97, 2 b., isbn 82-990595-8-5, Finn boken
• Wasberg, Gunnar Christie, red.: Sandar bygdebok, b. 1: Bygdehistorie, 1968, Finn boken