Selvmord i dødsårsaksstatistikken
Artikkel
|Publisert
Det har vært mye oppmerksomhet rundt selvmord i koronaåret 2020. Vi presenterer her detaljer om selvmord i dødsårsaksstatistikken, både i 2020 og historisk. Tallene viser ingen uventet endring i selvmordsraten i 2020.
Av Marianne Sørlie Strøm, Guttorm Raknes og Kim Stene-Larsen
Årsstatistikken fra Dødsårsaksregisteret for 2020 som ble offentliggjort 10. juni 2021 viser at selvmord og villet egenskade var underliggende dødsårsak for 639 personer i 2020. Dette tilsvarer 12,1 tilfeller per 100.000 innbyggere (aldersstandardisert rate). Av disse var 467 (73 %) menn.
Selvmord utgjorde 1,6 prosent av alle registrerte dødsårsaker i Norge i 2020. Figur 1 viser hvordan dødsfallene fordelte seg på kjønn og alder.
Personer yngre enn 20 år stod for 5,6 prosent av selvmordene, mens andelen for personer 70 år og eldre var 14 prosent. Blant personer 20–29 år, var selvmord underliggende dødsårsak i 101 tilfeller, dette utgjorde 36 prosent av dødsfallene i denne aldersgruppen.
Som i 2019 var selvmordsraten høyest i Troms og Finnmark i 2020 (15,4 per 100.000). I 2017 og 2018 hadde Vestfold og Telemark og Nordland de høyeste selvmordsratene.
Selvmord i pandemiåret 2020
Mange har vært bekymret for om de strenge smittevernstiltakene og nedstengingen av samfunnet i forbindelse med covid-19-pandemien i 2020 har hatt negative konsekvenser for befolkningens psykiske helse. Dødsårsaksregisteret har fått mange spørsmål om det har vært økning i antall selvmord.
I 2020 var det 13 (2 %) færre selvmord i Norge enn i 2019 (Tabell 1), det vil si en helt stabil utvikling. Aldersstandardisert rate for selvmord og villet egenskade som dødsårsak var 12,5 per 100.000, om en justerer for ikke innkomne dødsmeldinger. Basert på utviklingen mellom 2010 og 2019 var det forventet at forekomsten i 2020 med 95 prosent sannsynlighet ville ligge mellom 10,7 og 14,7 tilfeller per 100.000 (Fig. 2).
|
2018 |
2019 |
2020 |
||||
|
|
Antall |
Per 100000 |
Antall |
Per 100000 |
Antall |
Per 100000 |
|
Kvinner |
202 |
7,8 |
185 |
7,1 |
172 |
6,5 |
|
Menn |
472 |
18,2 |
467 |
17,8 |
467 |
17,6 |
|
Totalt |
674 |
12,9 |
652 |
12,4 |
639 |
12,1 |
Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 10. juni 2021
I 2020 var det 37 (28 %) færre selvmord i aldersgruppen 40–49 år enn i 2019, dette var signifikant lavere enn forventet ut fra trenden for 2010–2019. Relativ økning i antall selvmord var størst for personer mellom 70 og 79 med 34 prosent flere selvmord i 2020 enn i 2019, men dette var innenfor forventet variasjon (95 % prediksjonsintervall). Selv om økningen i selvmord hos eldre ikke var signifikant, kan det være verdt å merke seg at en lignende økning i selvmord hos eldre ble observert under SARS epidemien i 2003 (1). Enkelte eldre kan også ha vært særlig sårbare for økt grad av isolasjon og redusert sosial kontakt som følge av pandemien, men dette er noe vi må se nærmere på før vi kan si noe sikkert.
Dødsårsaksstatistikken gir ikke grunnlag for å si at det har vært flere selvmord enn forventet i 2020. FHI vil i tiden fremover prioritere å gjøre ytterligere analyser for å se om det kan være enkelte signifikante endringer i undergrupper basert på alder, kjønn og geografi.
Historisk
Fra 1970 til slutten av 1980-tallet var det en mer enn dobling i forekomsten av selvmord som registrert underliggende dødsårsak for både menn og kvinner. Økningen var aller størst hos unge menn i alderen 15–24 år, som gikk fra å være på nivå med kvinner til å overstige nivået for alle menn samlet. Fra 90-tallet falt selvmordsraten gradvis til stabile nivåer mellom 10 og 15 per 100.000 (aldersstandardisert). Selv om selvmordsraten er lavere nå enn på slutten av 90-tallet, er den fremdeles betydelig høyere enn den var i årene før 1960.
Figur 3 viser utviklingen av antall selvmord som dødsårsak fra 1951 og fremover for menn og kvinner. Selv om menn hele tiden har hatt flere selvmord enn kvinner, har det vært variasjon i hvor stor forskjellen har vært. I 1954 stod kvinner for 18 prosent av selvmordene mot 32 prosent i 2005. I 2020 var andelen selvmord utført av kvinner 27 prosent.
En rådende oppfatning er at økningen i selvmord fra etterkrigstiden og frem til 1990 tallet i stor grad skyldes en svekkelse av de stabile familierelasjonene (2). En reduksjon i antall gifte og en økning i antall samlivsbrudd som man observerte fra 1960 og fremover, ser ut til å ha hatt særlig betydning for økningen i selvmord hos unge menn. En økning i alkoholkonsum og da særlig øl i samme tidsperiode har trolig også vært av betydning.
Den brå nedgangen i selvmordsrater fra 1990-tallet har vi mindre kunnskap om. Nedgangen begynte før den første handlingsplanen ble effektuert. Man kan ikke utelukke at økt oppmerksomhet rundt selvmord og forebyggende tiltak kan forklare noe. Enkelte hevder at økende bruk av nye effektive og mindre toksiske antidepressiver (SSRI) kan være en mulig årsak. Holdninger til selvmord er ulik i ulike kulturer, og grad av stigma knyttet til selvmord har variert gjennom tidene. Dette har hatt betydning for i hvilken grad selvmord har blitt meldt inn som dødsårsak. Enkelte leger kan ha vegret seg for å skrive selvmord i dødsmeldingen for å skåne etterlatte. Det kan derfor være utfordrende å sammenligne selvmordsrater mellom land, og i en historisk sammenheng.
Usikkerhet
Ved åpenbare selvmord er det sjelden andre mulige dødsårsaker som er aktuelle å rapportere inn. Ofte er omstendighetene rundt dødsfallet iøynefallende, og psykiatrisk sykehistorie før dødsfallet kan underbygge sannsynligheten for at det faktisk dreide seg om selvpåført drap. Politietterforskning og rettsmedisinsk obduksjon for å utelukke andre årsaker (inkludert drap) gjennomføres i mange av tilfellene. Obduksjon utføres ved ca. 75 prosent av alle selvmord, men andelen har ligget noe høyere de siste årene. De fleste av disse obduksjonene er rettsmedisinske. I 2020 ble det foretatt obduksjon ved 80 prosent av selvmordene.
For andre dødsfall, som forgiftningsdødsfall (inkludert narkotika) kan det være mer utfordrende å bestemme om det har dreid seg om et selvmord, om det har vært en ulykke, eller om forgiftning kan være påført av andre. Sannsynligvis skjuler ulykkesstatistikken enkelte selvmord. For trafikkulykker (særlig møteulykker) er det grunn til å være oppmerksom på om det kan dreie seg om en villet handling.