Sør-Afrika dyrker og eksporterer en lang rekke jordbruksvarer, ikke minst er landet en betydelig vineksportør. Her sees vinranker på en farm ikke langt fra Cape Town.
Landbruk er en fellesbetegnelse for jordbruk, skogbruk, husdyrhold, hagebruk og andre primærnæringer.
Landbruk inkluderer ikke gruvedrift og havbruk, men reindrift og viltbruk kan inkluderes. Bruken av ordet landbruk er inkonsekvent. Ofte blir det brukt om bare jordbruket, på samme tid som jordbruk ofte blir brukt i utvidet betydning om hele landbruket.
Landbruket produserer mat, men også fiber til klær, tømmer til bygningsmaterialer og råstoff for oppvarming og biodrivstoff. Videre bidrar landbruket med tjenesteproduksjon, for eksempel innen turisme og rekreasjon. Landbruket har også mye å si for bosetning og levekårene i rurale strøk. Dette gjelder globalt så vel som i Norge. Landbruksnæringene er, ved siden av fiskeri eller fiskeoppdrett, avgjørende for matsikkerhet og mattrygghet.
Landbruket produserer også andre fellesgoder, som for eksempel unike kulturlandskap hvor vi kjenner oss hjemme eller som fascinerer oss, eller plasser hvor vi kan sanke sopp, bær og ville vekster, eller hvor vi bare kan gå tur eller slappe av. Multifunksjonelt landbruk er et begrep som brukes om landbrukets mangesidige karakter. Et tilgrensende begrep er landbrukets økosystemtjenester.
Siden landbruket er den viktigste kilden til mat, er landbruksproduksjon avgjørende for verdens og det enkelte lands befolkning. Den økonomiske betydningen er imidlertid ikke nødvendigvis like stor. Det er en klar negativ sammenheng mellom et lands brutto nasjonalprodukt (BNP) og landbrukets andel av BNP. Jo høyere BNP et land har, jo lavere betydning har landbruket for BNP.
Globalt brukes halvparten av Jordas beboelige areal til jordbruksproduksjon. Det utgjør 51 millioner kvadratkilometer. FAO anslår at det er om lag 570 millioner gårdsbruk i verden, hvorav mer enn 500 millioner er familiebruk (2016). På verdensbasis er mer enn 80 prosent av gårdsbrukene under 20 dekar. Gjennomsnittet er 1,2 dekar. I lavinntektsland og lav- til middelsinntektsland minket det gjennomsnittlige gårdsbruket fra 1960—2000, mens det økte i størrelse i høyinntektslandene.
Jordbruk drives under de forskjelligste forhold rundt om i verden. I de vestlige industrialiserte landene er jordbruksdrift høyt mekanisert og basert på til dels kostbare maskiner. I de fattige utviklingslandene er det meste avhengig av menneskelig arbeidskraft. Bildet viser engslått med fôrhøster i Verdal i Trøndelag.
Ifølge Statistisk sentralbyrå var kun 3,5 prosent av det totale landarealet dyrka mark i 2023, mens hele 37,8 prosent var skog. Bebygd areal utgjør 1,7 prosent og åpen fastmark 36 prosent av landarealet. Resten er bart fjell, isbre, åpen myr eller innsjø.
All dyrka mark i Norge anvendes til jord- og hagebruksformål, men ikke alt skogsareal anvendes til aktivt skogbruk. Videre er det overlapp i bruken av skogsarealene. Mange steder anvendes skogen også til utmarksbeite for sau og storfe, eller det brukes til reindrift, viltbruk og opplevelsesbasert turisme. Således er det overlapp i arealbruken mellom de ulike landbruksnæringene. Konflikter og interessemotsetninger kan også forekomme.
Tabellen under viser jordbruksareal (dyrka mark) og skogsareal i de ulike fylkene i Norge i 2023 i antall dekar:
| Fylke | Dyrka mark (areal) | Skog (areal) |
|---|---|---|
| Viken | 2 024 947 | 11 224 812 |
| Oslo | 7 474 | 246 520 |
| Innlandet | 2 022 050 | 18 760 567 |
| Vestfold og Telemark | 640 939 | 6 530 461 |
| Agder | 307 676 | 6 027 277 |
| Rogaland | 1 004 671 | 1 423 886 |
| Vestland | 818 095 | 4 887 133 |
| Møre og Romsdal | 507 413 | 2 601 826 |
| Trøndelag | 1 634 662 | 10 566 655 |
| Nordland | 544 611 | 4 182 345 |
| Troms og Finnmark | 334 647 | 3 486 134 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Store risåkre i den nordlige delen av Vietnam. Landet er blant verdens største eksportører av ris.
Av verdens totale dyrka mark går 77 prosent til husdyrholdet, det vil si til beite på dyrka mark eller til dyrking av kraftfôr og øvrig fôr som husdyrene trenger i sin produksjon av melk, kjøtt, egg og andre produkter. Kun 23 prosent av arealet går til dyrking av planter som vi mennesker spiser, det vil si matkorn, grønnsaker, frukt, bær og tilsvarende planter. Den plantebaserte produksjonen utgjør likevel 82 prosent av det totale kaloriinntaket hos mennesker på kloden.
Jordbruket i Norge er i all hovedsak innrettet mot husdyrproduksjon. I 2023 var 67 prosent av det dyrka arealet eng til slått og beite, mens i overkant av 30 prosent var korn og oljevekster til modning. Også mye av denne produksjonen går til husdyr, da i form av kraftfôr. Regner en inn dette, går nærmere 90 prosent av jordbruksarealet i Norge til husdyrholdet mens bare 10 prosent går til produksjon av plantebasert mat til mennesker.
Det er store forskjeller i folks kosthold i rike og fattige land, og også store forskjeller innad i landene. En overgang til mer plantebasert diett blir anbefalt i de nye nordiske kostholdsrådene og i globale rapporter som for eksempel Eat-Lancet.
Norsk landbruk har gått gjennom en omfattende strukturutvikling. Antall jordbruksbedrifter – eller gårdsbruk – har gått ned fra 155 000 i 1969 til 37 500 i 2023 (SSB), en nedgang på over 75 prosent. Nedgangen er på over 14 prosent bare i tiårsperioden 2013–2023. Jordbruksarealet har derimot vært relativt stabilt. Det var 9,55 millioner dekar i drift i 1969 og 9,85 millioner dekar i 2023. Dette innebærer at det gjennomsnittlige arealet per gårdsbruk har økt fra 62 til 262 dekar. Videre innebærer det at de aktive gårdsbrukene leier stadig mer av sitt driftsgrunnlag. Siden 1969 har det vært en tredobling av leiearealet. Mens hvert bruk leide 15 prosent av arealet de drev, var 46 prosent av arealet leieareal i 2019.
Strukturendringene har foregått parallelt med en omfattende teknologisk utvikling. Dette har ført til en kraftig vekst i arbeidsproduktiviteten. I perioden 1973–2016 er det bare fiskeri og oppdrett som har hatt høyere vekst i arbeidsproduktivitet enn jordbruk og skogbruk.
I skogbruket har den teknologiske utviklinga i stor grad handlet om innføring av hogstmaskiner og lastbærere. Mens det før midten av 1990-tallet var vanlig å avvirke («hogge») tømmer med motorsag, blir mer enn 95 prosent av skogen nå tatt ut ved hjelp av hogstmaskiner. Manuell hogst skjer som regel bare i forbindelse med tynning og ungskogpleie.
I jordbruket har den teknologiske utviklinga de siste åra foregått på mange områder. Dels har det handlet om nye driftsbygninger, melkemaskiner og senere melkeroboter. Utendørs har det handlet om større traktorer og mer effektive maskiner. Omlegging av drift fra grastørking ved hjelp av hesjing, til silofôr og senere til rundballer har gjort drifta mer effektiv. Avlsarbeid som har ført til nye plantesorter og økt produktivitet i husdyrholdet er andre forhold som har hatt stor betydning.
Parallelt med den tekniske utviklingen har det kommet mange miljøkrav i landbruket. Dette gjelder både i jordbruk og skogbruk.
I jordbruket er det blant annet krav om gjødselplanlegging, krav til lagerkapasitet og spredeareal for husdyrgjødsel, og regionale miljøkrav i forhold til jordarbeiding. Tema som dyrevelferd og antibiotikaresistens har også blitt tatt inn i jordbrukets miljøkrav. Bakgrunnen for de mange krav ligger i en generell endring i samfunnet der helse og miljø har fått større betydning, men også at norsk landbruk vil framstå som noe bra og dermed oppnå tillit hos forbrukere. Tanken har vært at hele det norske landbruket skal dra i miljøvennlig retning. Merkeordninger som «Nyt Norge» er nå godt kjent blant forbrukerne.
I skogbruket er det krav om å ivareta biologisk mangfold. Særlig gjelder dette truede arter. Interessekonflikter forekommer, og her har særlig flatehogst vært mye diskutert. I Norge er 60 prosent av det som avvirkes av skog flatehogst. Initiativ finnes for å kvalitetsmerke tømmer som er avvirket uten bruk av flatehogst og hvor det tas hensyn til natur og friluftsliv. I Sverige finnes en slik merkeordning under navnet Plockhugget. I internasjonal sammenheng finnes flere merkeordninger hvor fokus ligger på bærekraftig avvirkning og etiske merkeordninger.
I husdyrholdet er dyrevelferd ofte i søkelyset. Bilder av husdyr som har det vondt kommer med jevne mellomrom i media fra ulike deler av verden, Norge inkludert. Krav til dyrevelferd finnes i de fleste land. Dyrevernet i Norge reguleres i lov om dyrevelferd fra 2010. Det offisielle ansvaret for at loven følges opp ligger hos Mattilsynet.
Antibiotikaresistens betyr at mikroorganismer motstår virkningen av antibiotika. Dette kan framskyndes ved feil eller overdreven bruk av antibiotika over tid. Husdyrholdet har vært i søkelyset hva gjelder antibiotikabruk da det tidligere i enkelte tilfeller ble tilsatt i fôret. Regelverket rundt antibiotikabruk i husdyrholdet har blitt skjerpet i Norge, så vel som i EU og mange land rundt om i verden.
I overkant av fire prosent av det norske jordbruksarealet drives økologisk. Økologisk matproduksjon gjøres uten bruk av kjemiske sprøytemidler og mineralgjødsel og etter strenge retningslinjer i forhold til blant annet dyrevelferd.
Sammenlignet med de andre nordiske landene ligger Norge lavere i produksjon så vel som forbruk av økologisk mat. I 2020 hadde Danmark 13 prosent økologisk mat og Sverige 9 prosent. Globalt sett er Norge derimot over gjennomsnittet.
Økologisk skogsdrift har ikke hatt tilsvarende gjennomslagskraft som økologisk jordbruk, og det finnes ingen merkeordninger for økologisk skogsdrift i Norge.
Den offentlige landbruksforvaltningen er fordelt på områdene jordbruk, skogbruk, hagebruk, reindrift og veterinærvesen. Landbruks- og matdepartementet (LMD) er øverste politiske myndighet og Landbruksdirektoratet skal sørge for at landbruks- og matpolitikken settes ut i livet.
Statsforvalteren i hvert fylke har regionalt ansvar for å følge opp nasjonale vedtak, mål og retningslinjer, og skal fungere som et bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter. Det lokale forvaltningsansvaret ligger hos kommunene, som i mange tilfeller har egne landbrukskontor.
Landbruksorganisasjonene omfatter interesse- og næringsorganisasjonene som Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Økologisk Norge. Videre fins økonomiske organisasjoner som landbrukssamvirket og avlsforeningene for de ulike husdyrartene. Forskning og veiledningstjenester finnes blant annet hos NIBIO og Norsk Landbruksrådgivning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.