cymbal

I orkestermusikk brukes cymbalene ofte som en effekt for å understreke store klimaks i det musikalske forløpet. Man bruker gjerne svevecymbalene i oppbyggingen av musikken og a2-cymbaler for understreke høydepunktet. Denne typen bruk av cymbaler hører man mye i musikk av Gustav Mahler. I andre sammenhenger brukes cymbalene som klangfarger og spesialeffekter. Svevecymbalene spiller man ofte tremoloer på med køller kledd i garn, dette er for å få en myk og overtonerik klang uten anslag. A2-cymbaler kastes mot hverandre eller slippes forsiktig mot hverandre, alt etter klangfargen man er ute etter.

I orkestermusikken finner man mange forskjellige navn på cymbaler. Eksempelvis; tyske becken eller teller, italiensk piatti eller cinelli, og franske cymbales.

På norsk kaller man av og til a2-cymbaler for bekken. I dag blir dette oftere brukt om cymbalene som brukes i marsjer.

I populærmusikk og jazz er alle cymbaler hengt opp i stativer. Hver cymbal har ofte sin egen funksjon, men her det ganske overlappende grenser. Hi-haten er en tilpasning av a2-cymbaler, og er to cymbaler montert mot hverandre i et bevegelig stativ. Her kan man kontrollere hvor lenge de klinger, og hvordan de skal klinge ved hjelp av en pedal nederst på stativet. Hi-haten er ofte ganske tørr og tydelig i lydbildet. Ride-cymbalen ligger ofte til høyre i trommesettet og er en relativt stor cymbal med tydelig anslag. Hi-hat og ride har mye av den samme funksjonen i musikken, og de er å regne som et tempoholdende element. I tillegg til disse to er det veldig vanlig med en crash-cymbal, som veldig ofte brukes til å understreke musikalske poenger eller markere ny del i musikken. Denne rollen for cymbalene kommer ekstra tydelig frem i det meste av storbandmusikk.

Cymbaler har sitt opphav fra Asia og er blant de eldste slagverksinstrumentene i verden. De har alltid vært assosiert til religiøse ritualer og bønn. De har også vært mye brukt i dans, som et rytmisk element.

• slagverk
• musikkinstrumenter
• musikk