Grenada

Øyene har vulkansk opprinnelse. Øya Grenada består av fem vulkaner med den yngste, Mount St. Catherine, som høyeste punkt med 840 meter over havet. Øyene er delvis avskoget på grunn av beite og hogst. Det er flere vassdrag med vakre fosser. På hovedøya finnes den store kratersjøen Grand Etang. Den aktive undersjøiske vulkanen Kick ’em Jenny ligger nordvest for hovedøya og vest for Ronde Island.

I nord og vest er kysten bratt, i sør og øst lavere med sletter, bukter og halvøyer. Øya Carriacou om lag 30 kilometer nordvest for Grenada er lavere og størst av Grenadinene.

Klimaet er tropisk og fuktig i regntiden og svales av passaten i tørketiden. I lavlandet er årets middeltemperatur cirka 26 ^oC og med små årstids- og døgnvariasjoner. Grenada ligger i sørkanten av orkanbeltet, og flere orkaner har gjort stor skade. Det regner mest i juni–november, minst i januar–april. I St. George’s er årsnedbøren 1520 millimeter. Det regner mer i høylandet. Carriacou er atskillig tørrere enn Grenada.

Grenada er grønn og frodig. Mye av den opprinnelige regnskogen i innlandet er hogd bort opp til 840 meter over havet og er erstattet av annen skog og plantasjer. Teak og mahogni er verdifulle treslag. På Carriacou er vegetasjonen lavere og mer tørkepreget med innslag av kaktus og akasie.

Dyrelivet har relativt få, men karakteristiske arter innført, som monamarekatt (en ape) fra Afrika, pungrotte og gullhare (en gnager) fra Sør-Amerikas fastland. Nibåndbeltedyr og noen få flaggermusarter er de eneste opprinnelige pattedyrene. Vanlige fugler er blant annet flere kolibriarter og brunpelikan. Grenadadue finnes bare på Grenada. Av reptiler finnes det iguan og skilpadder.

• Les mer om Grenadas geografi.

De fleste bor på hovedøya Grenada. Om lag 82 prosent er etterkommere av afrikanske slaver. Grenadinere av indisk herkomst utgjør den nest største etniske gruppen. Noen få nedstammer fra urfolk.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 76,62 år for kvinner og 71,24 år for menn (2014).

Engelsk er offisielt språk. Befolkningen snakker hovedsakelig engelskbasert kreolsk; franskpreget kreolsk har begrenset utbredelse.

Romersk-katolske kristne utgjør cirka 53 prosent av befolkningen, anglikanske protestanter cirka 14 prosent og andre kristne cirka 33 prosent. Hinduer, muslimer, buddhister, baha’ier og rastafari utgjør små grupper.

Mange grenadinere har emigrert til andre deler av Karibia, som Barbados og Trinidad, samt blant annet til USA, Canada og Storbritannia.

• Les mer om Grenadas befolkning.

Grenada er en parlamentarisk-demokratisk enhetsstat. Landet er et konstitusjonelt monarki med den britiske monarken som formelt statsoverhode. Monarken er representert ved en generalguvernør. Regjeringen utgår fra flertallet i parlamentet som har to kamre: overhuset (senatet) med 13 medlemmer oppnevnt av generalguvernøren og underhuset (representanthuset) med 15 medlemmer valgt for inntil 5 år ved flertallsvalg i enmannskretser.

Landet er inndelt i seks prestegjeld. Carriacou og Petite Martinique regnes som et «dependency» eller sjuende prestegjeld. Grenada har ikke kommunalt selvstyre.

Grenada er medlem av blant annet FN og FNs særorganisasjoner, Samveldet av nasjoner, Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), Det karibiske fellesskap og fellesmarked (CARICOM), Organisasjonen for østkaribiske stater (OECS), Verdensbanken og Verdens helseorganisasjon.

Grenada har ikke egne militære styrker. Royal Grenada Police har en egen spesialtjeneste-enhet og en kystvakt underlagt politiet. Ved unntakstilstand eller krig kan politistyrken benyttes som forsvarsstyrke.

• Les mer om Grenada politiske system og Grenadas forsvar.

Grenadas opprinnelige befolkning, arawakene, ble fordrevet eller drept av kariber. Under sin tredje reise til Den nye verden kom Kristoffer Columbus til Grenada i 1498. Engelske kjøpmenn gjorde et mislykket forsøk på å grunnlegge en koloni i 1609, men ble fordrevet av urfolkene. Den franske guvernøren på Martinique, som hadde kjøpt Grenada, etablerte et lite nybyggersamfunn i St. George’s i 1650. Etter flere kamper, og med forsterkninger fra Martinique, beseiret franskmennene karibene.

Øya var en fransk besittelse i perioden 1674–1762, deretter en britisk koloni i periodene 1762–1779 og 1783–1958; Grenada var kronkoloni fra 1877. Grenada var medlem av Den vestindiske føderasjon i årene 1958–1962 og fra 1967 assosiert stat innenfor Samveldet av nasjoner.

Grenada ble selvstendig i 1974, og den korrupte Eric Gairy fra Grenada United Labour Party (GULP) samarbeidet blant annet med Pinochet-regimet i Chile. I 1979 grep Black Power-inspirerte New Jewel Movement (NJM), ledet av Maurice Bishop, makten i et statskupp og opprettet People’s Revolutionary Government. I USA steg bekymringen da Grenada innledet samarbeid med Sovjetunionen, DDR og Cuba; sistnevnte land rustet opp Grenada for å møte en eventuell invasjon. Etter intern strid grep et militærråd makten i 1983 og henrettet Bishop. Seks dager senere ble Grenada invadert av tropper fra USA og 6 vestindiske land, og tok de militære lederne til fange. Året etter ble det holdt frie valg.

I 2004 ble Grenada rammet av orkanen Ivan, som ødela eller skadet 90 prosent av hjemmene på øya. Nordkysten ble rammet av orkanen Emily i 2005. Valget i 2013 ble vunnet av New National Party under ledelse av Keith Mitchell, som ble statsminister.

• Les mer om Grenadas historie.

Turisme er konsentrert til sørvestkysten og er Grenadas største inntektskilde. Øya får hyppig besøk av cruiseskip. Tjenestenæringene utgjør 78,5 prosent av BNP (2013).

Grenada er en ledende produsent av flere kryddere, spesielt muskat. Det dyrkes mye bananer, kakao, sitrusfrukter, sukkerrør, mais, ingefær og kaffe, på Carriacou også bomull. Storfehold er viktigst på Carriacou. Jordbruket utgjør 5,6 prosent av BNP.

Industri (15,8 prosent av BNP) produserer blant annet næringsmidler, tekstiler og elektroniske komponenter. Det drives en del fiskeri, og fiskeforedling er under utbygging.

• Les mer om Økonomi og næringsliv på Grenada og Mynt, mål og vekt på Grenada.

Grenada har obligatorisk og gratis skole for alle barn i alderen 5–16 år. Grenada har 7-årig barneskole, som begynner når barna er 5 år. Den videregående skolen er 5 + 2 år. Landet har teknisk skole, fiskerifagskole, lærerskole og en filial av Det vestindiske universitet. Grenada har et universitet, University of St. George, med utdanning i medisin og veterinærmedisin.

Det er ingen dagsaviser; fire engelskspråklige aviser utgis ukentlig. Grenada Broadcasting Network sender radio- og fjernsynsprogrammer; et privat selskap sender fjernsyn. Det er en rekke private radiostasjoner.

Folkelige fortellinger har afrikanske og franske påvirkninger. Kjente forfattere er Gus John (1945–), Merle Collins (1950–) og Tobias S. Buckell (1979–).

Populære musikkformer er calypso, soca, zouk, reggae og dancehall. Grenada er også kjent for jazz; mest kjent er pianisten og sangforfatteren Eddie Bullen, som har vært bosatt i Canada siden 1980. David Emmanuel er en kjent reggae- og jazzmusiker. Carriacou er kjent for den afro-karibiske sangstilen Big Drum; begravelsesmusikken er en del av øyas folkemusikk.

Afrikansk dans finnes i en utviklet form; det samme gjelder europeiske kvadriljer.

Det er et årlig karneval i august. Noe fransk arkitektur fra 1700-tallet er bevart. Cricket og fotball er de mest populære sportsgrenene.

• Les mer om Medier på Grenada.

Den britiske ambassaden i Oslo er sideakkreditert til Grenada. Det er ingen norsk utenriksstasjon på Grenada. Norge er representert ved et honorært konsulat i St. George’s i Grenada, og ansvarlig norsk ambassade for Grenada er den norske ambassaden i Havanna, Cuba.

• Karibia
• Samveldet av nasjoner

• Om Grenada hos FN-sambandet
• Utenriksdepartementets landside om Grenada
• BBCs landside om Grenada
• CIA World Factbook om Grenada