Venezuela

Venezuela dekker en overflate på 912 050 kvadratkilometer og er det syvende største landet på det amerikanske kontinentet. Landet har en pågående grensedisputt med Guyana.

Venezuela har en variert geografi og topografi, som omfatter både den karibiske kysten, Amazonas-regionen, lavlandet (los llanos) og nordenden av Andes-fjellkjeden. Landet har en variert flora og fauna. Blant de mest kjente naturattraksjonene finner en Salto Angel (Angel Falls), verdens høyeste vannfall (979 meter).

• Les mer om Venezuelas geografi, klima i Venezuela, dyreliv i Venezuela og planteliv i Venezuela.

Venezuela har i overkant av 31 600 000 innbyggere (2018).

Rundt 89 prosent av befolkningen bor i urbane områder. De tre største byene er hovedstaden Caracas og samt byene Maracaibo og Valencia.

Størstedelen av befolkningen tilhører den romersk-katolske kirke, mens rundt to prosent er protestanter. Synkretistiske religioner (som santería) er utbredt i deler av befolkningen.

Offisielle språk er spansk og samtlige av landets urfolksspråk, deriblant wayúu.

Venezuela har en ung befolkning; gjennomsnittsalderen er på 28,7 år. Fertilitetsraten er på 2,3 barn per kvinne (2018).

Størstedelen av befolkningen er av blandet europeisk-, afrikansk- og urfolksopphav. I en folketelling i 2011 selvidentifiserte 51,6 prosent av befolkningen seg som mestis (blandingsopphav), 43,6 prosent som hvit, 2,9 prosent som sort, 0,7 av afrikansk opprinnelse og 1,2 prosent som «annet».

Søramerikanske urfolk utgjør rundt 2,8 prosent av befolkningen, fordelt på rundt 30 etniske grupper. Flesteparten bor i Amazonas-regionen, i den nordlige delen av Andes, samt i noen av kyststatene. Blant de største urbefolkningsgruppene finner en wayúu, yukpa og barí.

Gjennom det 20. århundre kom det flere bølger av immigrasjon til Venezuela fra blant annet Kina og Midtøsten. I dag kommer den største gruppen med immigranter fra Colombia. En regner med at det bor rundt to millioner colombianere i landet. Det finnes også grupper fra andre latinamerikanske land.

Venezuela hadde et kraftig fall i andelen fattige i perioden 1998–2013, fra 43,9 prosent til 27,3 prosent. I samme periode gikk den økonomiske ulikheten mellom fattige og rike ned. Siden 2014 har landet vært i en eskalerende og alvorlig økonomisk krise, noe som har medført at fattigdomsratene har steget kraftig. Mange har migrert til naboland i Sør-Amerika, USA og Europa.

• Les mer om Venezuelas befolkning og økonomi og næringsliv i Venezuela.

Venezuela er en føderal republikk. Grunnloven, titulert Constitución de la República Bolivariana de Venezuela, ble godkjent ved folkeavstemning i 1999. Presidenten er både stats- og regjeringsoverhode samt øverstkommanderende for militæret. Videre har landet en nasjonalforsamling (Asamblea Nacional) med 165 plasser. Tre av plassene er reservert representanter fra urfolkene. Representantene velges for fem år av gangen, siste valg var i 2015.

30. juli 2017 ble det avholdt valg til grunnlovgivende forsamling på regjeringens initiativ, og den opposisjonsstyrte nasjonalforsamlingen ble fratatt sine myndigheter. President er Nicolás Maduro, først valgt i 2013.

Venezuela er en føderasjon av 23 stater (estados), ett føderalt distrikt (Distrito Capital, i praksis hovedstaden Caracas) og flere føderale tilknyttede områder (dependencias federales) i form av øyer utenfor kysten. Statene er videre delt opp kommuner (municipios) og bydeler (parroquias).

Hovedstaden Caracas består av kommunen (municipio) Libertador og 22 bydeler (parroquia), og utgjør også et føderalt distrikt (Distrito Capital), en av 24 føderale enheter i Venezuela.

Libertador, sammen med kommunene Baruta, Chacao, El Hatillo og Sucre (i delstaten Miranda) utgjør til sammen det metropolitanske området Caracas (Distrito Metropolitano de Caracas). Kommunene har valgt borgermester (alcalde), samtidig som Distrito Capital er styrt av en overordnet politisk leder (Jefe de Gobierno del Distrito Capital), utnevnt av presidenten.

Landets militære styrker er sammensatt av hæren, luftforsvaret, sjøforsvaret og nasjonalgarden. I tillegg har landet siden 2008 hatt en reservestyrke til militæret kalt den bolivarianske militsen (Milicia Bolivariana). Forsvarsministeren (Ministro de Defensa) er general Vladimir Padrino López.

Venezuela er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner samt blant annet Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon (WTO) og OPEC. I 2016 ble landet suspendert fra den regionale mellomstatlige organisasjoner Mercosur. I 2017 meldte det seg ut fra Organisasjonen for Amerikanske Stater (OAS).

• Les mer om Venezuelas politiske system og Venezuelas forsvar.

Kristoffer Columbus ankom Venezuela i 1498. Venezuela var i den tidlige kolonialiseringsfasen av liten interesse for det spanske imperiet fordi landet var krevende å erobre og hadde få ressurser i form av gull, sølv og slavearbeidskraft.

Hovedstaden Caracas (det fulle navnet er Santiago Leon de Caracas) ble grunnlagt i 1567 av Diego de Losada, etter langvarig kamp mot lokale urfolksgrupper. Urfolkslederen El Cacique Guacaipuro ble fanget og henrettet på ordre av de Losada i 1568, og er i dag for mange en nasjonalhelt.

Venezuela var en politisk perifer del av det spanske imperiet, men koloniherrene utviklet etter hvert en økonomi basert på kakao, sukker, tobakk, kveg og slavehandel. Misnøyen med de hierarkiske og sentraliserte kolonistyret og den økonomiske utbyttingen av landet førte til økende motstand mot den spanske kronen. 5. juli 1811 ble Venezuela erklært som selvstendig av en republikansk junta i Caracas. Dette førte til langvarige kriger mellom republikanerne og rojalistene. Simón Bolívar, det venezuelanske nasjonalikonet, ledet an på republikanernes side, samtidig som han også arbeidet for å opprette en føderasjon mellom Venezuela og nabolandene, kalt Gran Colombia (Stor-Colombia). Gran Colombia ble opprettet i 1819 og oppløst i 1831 som følge av konflikter mellom ulike politiske fraksjoner og regioner.

I 1859 brøt føderalkrigen (Guerra Federal) ut mellom de konservative og liberale politiske fraksjonene som hadde utkrystallisert seg etter frigjøringen. Kampens kjerne var de liberales kamp for politisk makt og autonomi til provinsene vis-à-vis de konservative Caracas-baserte elitene og landeierne. Krigen krevde flere hundre tusen menneskeliv, og tok slutt tre år senere. De neste tiårene og inn i det 20. århundret ble Venezuela styrt av en rekke såkalte caudillos (personalistiske ledere støttet av politiske og militære allierte), samtidig som landets økonomi, infrastruktur og fellesnasjonale identitet langsomt vokste frem.

I 1958 ble general Marcos Pérez Jiménez styrtet, og i 1959 ble Rómulo Betancourt valgt til president for Acción Democrática. Dette markerte starten på en 40 år lang politisk epoke kalt for Puntofijismo. Dette begrepet henviser til en maktfordelingspakt inngått mellom sosialdemokratene Acción Democrática og kristendemokratene COPEI i forkant av valget i 1959. Med grunnlag i denne pakten alternerte de to partiene i presidentembetet frem til Hugo Chávez ble valgt til president for partiet Movimiento Quinta República (MVR) i 1998.

Valget av Hugo Chávez kom i etterkant av to tiår med politisk uro, og markerte et brudd med økonomiske, politiske og sosiale maktrelasjoner som hadde karakterisert samfunnet i Puntofijo-tiden. Årene etter årtusenskiftet var preget av politiske maktkamper mellom Chávez-regjeringens støttespillere og motstandere. Under Chávez' regjeringstid utvidet staten sin rolle blant annet i økonomien og sosialpolitikken, samtidig som landet tok en utenrikspolitisk dreining bort fra USA, som de hadde hatt tette allianser med gjennom det 20. århundret. Etter Chávez' død i 2013 har Nicolás Maduro innehatt presidentembetet, samtidig som landet siden 2014 har vært preget av en tiltakende politisk, økonomisk og sosial krise.

• Les mer om Venezuelas samtidshistorie og Venezuelas historie.

I 1914, under Juan Vicente Gómez' styre, ble det funnet olje i Venezuela. I løpet av de neste tiårene bygget landet seg opp som en av verdens største oljeeksportører. De første tiårene var oljesektoren i all hovedsak dominert av utenlandske oljeselskap. Venezuelas nåværende nasjonale oljeselskap, PDVSA, ble først opprettet i 1976.

Rundt 98 prosent av landets eksportinntekter kommer i dag i fra olje. Landet produserer også produkter for eksport slik som sement, stål, aluminium, papir og tekstilprodukter. Jordbruk står for i underkant av fem prosent av brutto nasjonalprodukt. USA er Venezuelas største handelspartner. Andre store handelspartnere er Kina, India og Mexico.

Daværende president Hugo Chávez innførte vekslingskontroll i 2003 for å hindre kapitalflukt. Valutahandel har siden vært regulert gjennom et statlig regulert vekslingssystem, i tillegg til at det har foregått omfattende valutahandel på svartebørsen. Økende forskjell mellom den offisielle og svartebørsbaserte vekslingsraten har vært en medvirkende årsak til at landets skyhøye inflasjonsrater og økonomiske problemer.

• Les mer om Venezuelas økonomi og næringsliv.

Offisielt er skolen i Venezuela obligatorisk i 10 år for barn i alderen 6 til 15 år med 6-årig barneskole og 3-årig ungdomsskole. 1 år førskole er også obligatorisk. Videregående skole er 2-årig. Det er stor forskjell i skolestandarden mellom byer og landdistrikter. 90 prosent av barna går i grunnskolen, og cirka 60 prosent av dem fortsetter til videregående skole. Det finnes over 90 høyere utdanningsinstitusjoner, både private og offentlige, hvorav 20 universiteter.

I 2021 ble rundt 3 prosent av den voksne befolkningen anslått å være analfabeter.

Den offisielle arbeidsledighetsraten var på 37 prosent i april 2016. 40 prosent av arbeidsstokken arbeidet i uformell sektor.

• Les mer om skole og utdanning i Venezuela, medier i Venezuela, Venezuelas litteratur, kunst i Venezuela og musikk i Venezuela

Venezuela er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo. Norge la ned sin ambassade i Caracas i 2013. Diplomatiske og konsulære oppgaver håndteres nå gjennom Norges ambassade i Bogotá i Colombia. Statoil har vært involvert i oljesektoren i Venezuela siden 1994.

• Venezuelas historie
• Venezuelas samtidshistorie
• Hugo Chavez
• Nicolas Maduro

• FN-sambandet om Venezuela
• Utenriksdepartementets landsider om Venezuela
• CIA World Factbook om Venezuela
• BBCs landside om Venezuela
• Banco central de Venezuela

• Angosto Ferrandez, L. (2014) From 'café con leche' to 'o café o leche': national identity, mestizaje and census politics in contemporary Venezuela. Journal of Iberian and Latin American Research, 20(3), 373-398
• Lieuwen, E. (1961) Venezuela. Oxford University Press